Frank -følgebil har skjøttet jobben vel, og gjort seg fortjent til større ansvar.
Han er nå også innkjøpssjef, kokk og vaskehjelp. Med andre ord, husmor på hjul.
Så når vi hadde spist frokost, kledd oss og satt på syklene, ble han igjen å ryddet, vasket og pakket etter oss.
Grei arbeidsfordeling.
Nok en fjellovergang stod for tur.
I dag Vikafjell. Javel.
Her var det bare å utnytte korttidsminne til fulle, og glemme gårsdagen.
Lett. De første 100.
Med en utrolig irriterende sang på hjernen, ( dere skal slippe å høre hvilken) var det bare å gjøre seg klar for å gå å kjelleren, for å komme til toppen.
At toppen var 13 kilometer og nesten 1000 høydemeter unna visste jeg ikke da. Heldigvis.
-«Ska du sitta pao, elle vil du gao opp bakkjen?»
– «Neida, jeg bare går, men takk for omtanken.»
Medlidenheten lå tykt utenpå han. Fikk nesten vondt av han, som hadde så vondt av meg.
Skjønte jo etterhvert hvorfor.
På toppen, glade og fornøyde.
Hva Peder her mener om bakken er uvisst, noe er det.
«Du kjem ikkje til fjells på flat veg.»
Gammelt jungelord. Stemmer fremdeles.
Oppturen var igrunnen en nedtur, og nedturen en opptur.
Fra Vikafjellet og ned til Voss var det bare en fornøyelse. Fine omgivelser milene rullet fort avgårde.
Hindringene langs tunnelomkjøringene fortsetter.
Et heller dårlig bilde av kirka, og sykkelen, men kirka var veldig fin den.
I Voss var det 32.5 grader.
‘Kokt i haue’ hele dagen, i dobbelt forstand mener noen.
I morra forlater følgebilen oss, og vi er igjen overlatt til oss sjøl.
Bare fire dager igjen til vi er på Lindesnes fyr nå hvis alt går etter planen.
Utne-Røldal fredag
Røldal- Hovden lørdag
Hovden-Evje søndag
Evje- Lindesnes mandag:-)
Nå ligger vi i ei hytte i Utne, Hardanger.
Hodet er klart til å jobbe i morra, må bare få med seg beina som ikke går helt av seg sjøl lenger:-)
Anne Christine & co.
Anne Christines turblogg 