Kristin ville på ferie
Jeg var klar for tur
8 dager til rådighet
Kristin pekte på globusen
Flybilletter ble bestilt, Værøy og Lofoten var målet
Dag 1, transportetappe. Fly til Kjevik-Bodø, ferge til Bodø- Værøy.
Vi bestemte oss tidlig for reiserute og reisemåte. Fly til Bodø, leiebil, båt til Værøy, og videre til Lofoten. Vi leide en varebil med god plass med tanke på overnatting. Allerede første natta fikk vi valuta for å ha slått litt på stortromma på Hertz. Ferga fra Bodø var inne på Værøy klokka 23.30- vi valgte den enkle varianten, parkerte på kaia og krøp i posen.
Dag 2, Værøy: Måstad og Håen.
Neste morgen startet turen på Nordland, ved den nedlagte flyplassen på Værøy. Måstad, som gjennom sin historie og beliggenhet, er en av de mest unike grendene i Norge. Turen ut til den fraflyttede bygda Måstad, er omkring 5 kilometer lang. På Måstad levde beboerne av fiske og fuglefangst.
«Mangelen på vei, strøm, havn og kai gjorde at stedets eneste butikk ble nedlagt i 1940. Måstad ble fraflyttet i 1974- muntlige overleveringer vil ha det til at det da hadde vært bosetning siden 1200, men funn i hustufter på Eidet nær Måstad er dater 900 år f.k. Hulemaleriene på Punn Sanden er omkring 3000 år gamle. På det meste bodde det 150 personer på Måstad.» Kilde: Oppslagsplakat på stedet.
Etter en dag med fine opplevelser på Værøy, var kveldsferga til Moskenes i Lofoten neste mål. Også denne ferga var inne så sent, at vi fant det mest hensiktsmessig å ta ei natt til i VITO`en. Kristin- som fryser lett, og klok av frost fra natta før, krøp ekstra godt ned i posen og snørte igjen. 
Soverom, omkledningsrom, garderobe- en hvit varebil, som etter hvert, når vi om nettene kjørte rundt å lette etter plass å sove, kjapt kunne forveksles med en bil med andre hensikter. Glade for skiltene i skumrings- og nattetimer. 
Dag 3. Lofoten: Reinebringen og Sakrisøy
Etter ei natt ved et nytt fergeleie, ved Moskenes, kjørte vi mot Reine og bestemte oss for å gå til Reinebringen. Å gå kunne her lett byttes ut med å klyve. Det var bratt, gjørmete og glatt. Kristin, som ikke er spesielt glad i høyder, ble etter hvert svimmel, varm og uvel. Etter en stund i knestående, og når «blodtrykksfallet» som hun kalte det, hadde gitt seg, klatret vi videre mot toppen.
På toppen er det selvsagt obligatorisk fotografering. Reinebringen skyter 448 meter rett opp fra havet. En bratt tur med nydelig utsikt. De holder på å trappelegge deler av stien- man bør være varsom og ta forhåndsregler hvis man velger å gå opp.
Vel nede fra Reinebringen hadde vi allerede nytt mål i tankene. Denne gang var det mat som stod høyest på lista. Vakre Sakrisøy var bare en kort kjøretur unna, ca. 3-4 kilometer, og vi hadde los på Ingers fiskeburger. Jeg har vært i Lofoten før, og hos Anita på Sakrisøy er det en opplevelse å komme. Her selges det delikatesser fra kysten og havet, servert i veldig hyggelige omgivelser. Sjekk ut: www.sakrisoy.no
Da jeg hadde fortært fiskeburger, fru Tønnesen hadde hatt sin salat, nærbutikken hadde solgt oss proviant, var Kvalvik strand neste stopp.
Fra Sakrisøy kjørte vi mot Fredvang og Kvalvika strand.
En tur på en times tid fra bilveien i enkelt terreng, dukker denne perla opp. Jeg henviser da til stranda, og ikke til henne med sekken. Ved første øyekast så det ut som om vi skulle få stranda for oss sjøl, men de små «steinene» på stranda er ikke steiner, men telt. Minst 40 andre telt talte vi. Selv om mange andre hadde tenkt samme tanke som oss, var det slett ikke overfylt, strendene i Lofoten ligger i den øvre del av skalaen, både hva størrelse og utseende angår.
Dag 4. Kvalvik strand, Ryten og Ramberg.
Jakten på et spektakulært profilbilde……
……gikk i dass. Ikke lett å skylde på fotografen heller. Kraftige overarmer uten styrke har sjeldent blitt avkledd som her. Jeg klarte verken å heise meg opp etter armene, eller å holde bena høyt nok opp under rompa slik at bilde kunne få det riktige, litt vågale uttrykket. Fjellet under skulle selvsagt redigeres bort 🙂
Letter sånn…..her orket jeg å «henge» lenge. Utsikten ned mot Kvalvika strand nytes fra Ryten, 542 moh. Fra stranda går man opp dit på omtrent en time. Kvalvika og Ryten, en uslåelig kombinasjon. Hvite strender, stupbratte fjell og langstrakt hav. Gå en kveldstur opp til Ryten hvis du vil oppleve nydelig solnedgang.
Ramberg. Nok ei nydelig strand- så nydelig innbydende at vi kasta klærne og hev oss i vannet. Kaldt, men etter netter i bil og telt, uten dusj, var det utrolig forfriskende.
Dag 5. Uttakleiv og Mannen og Henningsvær
Etter en kjøretur til Uttakleiv, gikk vi en tur opp på Mannen selv om været var dårlig og sikten middels. Vi gikk opp fra Haukland strand, der er det offentlig parkeringsplass og sti opp til Mannen. Det er også fin kjerreveg og sti opp fra Uttakleiv siden. Oppe på Mannen har du i klarvær nydelig utsikt over både Hauklandsanden, Uttakleiv og hele Yttersia. En relativt enkel tur som gir nydelig utsikt.
Dag 6. Gatelangs i Henningsvær.
Dag 7. Svolvær. Børsen spiseri og Svinøya Rorbuer
Vår siste dag i Lofoten skulle vi tilbringe i Svolvær. Av mannen på Håen hadde vi blitt anbefalt Børsen restaurant og Svinøya rorbuer. Vi tenkte at han hadde dratt til litt når han øste på med superlativene, men jammen hadde han ikke helt rett. Anbefales varmt videre.
Dampet og marinert tørrfisk smakte himmelsk, god mat og vin i veldig hyggelig atmosfære gjorde både restaurantbesøk og overnatting til en uforglemmelig opplevelse.
Både de originale rorbuene og Børsen spiseri har fått utmerkelsen «De historiske». Sjekk ut siden: http://www.svinoya.no
.
I Svolvær hadde en av oss hadde planer om å klatre Svolværgeita, den andre hadde planer om å la vær. Til toppen av Svolværgeita kommer man bare ved klatring. Klatreguidene ble ikke bønnhørt hos værgudene, dermed ble det ikke topptur på noen av oss.
Heldigvis er ikke Svolvær vanskelig å be hva aktiviteter angår. En bryggesleng, en reklamebanner, to blikk og 800.- kroner senere, var vi klare for Explore Trollfjorden med Rib. I og med at vinden var så kraftig at klatringen ble avlyst, burde min skjøre vom ha skjønt at en heisatur i Ribben kunne by på utfordringer. Det gjorde den også. Vi var likevel heftig begeistret etter endt tur.
Turen nærmet seg slutten. Jeg hadde siden sist jeg var på disse kanter av landet, ønsket å oppleve maleriske Kjerringøy handelssted. Kristin hadde, via mannen, som via en kollega, fått tips om stranda Mjelle. Vi brukte vår siste tid i Nordland på disse plassene. Nydelige steder begge to.
Steinar Nilsens sang om stranda Mjelle er like fin som stranda sjøl. https://www.youtube.com/watch?v=NxHouPwt_5M
En fin avslutning på ei nydelig uke med herlig reisefølge.
Alt utstyr; soveposer, liggeunderlag, alle klær og sko er fra Kristins` friluftsbutikk: Naturligvis i gågata i Mandal.
Kristin er klar med anbefalinger, og ønsker deg velkommen inn til en hyggelig turprat.
Takk for turen Kristin- nye eventyr venter.
«If you want something you never had
You have to do something you`ve never done.»
Anne Christine
Anne Christines turblogg 
For en fantastisk tur! Misunner dere spreke / sterke 🙂 Tro det eller ei, jeg har engang gått ned fra Håen / natoanlegget, til Eide / Måstad. (Se hvordan det ser ut på bildene) Hadde ikke gått der i dag! Takk for beretningen og bildene!
Tuller du? Det virker helt umulig. Det hadde jeg aldri turt:-) Nydelig sted du kommer fra;-)
Takk for at du tok m Kristin på denne fine turen.
Utrolig bra skrevet! 👍😁
Tenker vi sier; Takk i lige måte til Kristin. Herlig reisefølge:-)
Hvor melder man seg på i Anne Christines turfølge??? 😀
Hei:-)
Nå kan jeg ikke se hvem Anette du er, men bare å melde seg som turfølge:-)