Etter gårsdagens 95km i snø og sludd bla.over Kvænangsfjellet (hakket vasser, og uendelig mye lenger enn Likleiva og Konsmobakken) måtte det tiltak til. Vi holder selvsagt varmen så lenge det går oppover, pumpa går i ekspress fart, men så fort vi skal nedover igjen blir det iskaldt. Legemets ytterste forgreininger blir mest skadelidende.
Så i dag var det inn på S-Laget i Rotsund for å kjøpe oppvaskhansker til å ha utenpå sykkelhanskene. Plastposer på bena har vi praktisert fra dag én. I tillegg til skotrekk selvsagt.
Ellers kjører vi sykkelbukse, ullsokker, stillongs og til slutt vind og vandtett bukse. Midtsommerfest.
Snakka med en mann på hotellet, trodde først det var Jørn Hoel, stemmen var prikk lik. En sånn stemme som jeg ikke vet om jeg elsker eller hater. Litt sånn grøtete, slepete men veldig manndig. Han mente dagens etappe ville bli lett. En liten fjellovergang på ett par kilometer etter Storslett, så var det grei skuring. Vi ville så og si renne inn på fergekaia. Elsker den stemmen.
Med stemmen i fra nord surrende inni hodet, begynte vi på bakkene opp fra Storslett. Ved godt mot.
Entusiasmen dalte heller kjapt. Til bunns. Ferdig med to kilometers motbakke, var vi ikke halvveis opp fjellet.
Mens jeg trødde det beste jeg kunne, kom jeg på at dette kan sammenlignes med en fødsel og noen sier til deg: «Når ungen bare er ute, så glemmer du alt annet, og alt er over». Javel…. Resten av bakken føltes som morkake som skal ut, etterrier, og sting som skal sys og sittes på i 10 dager. Det tar aldri slutt.
Hater den stemmen.
Låner Kristen sine ord :
«Ja, det har vært endel motbakker, men det har jammen ikke vært mangel på nedturer.»
Er mildt sagt overmoden for bedre vær. Dette går på motivasjonen løs, og når en uidentifisert nordlending på ferja fra Olderdalen til Lyngseidet sier at: «Jaja, i morra di har meldt skikkelig skjit vær,» da kan jeg rett og slett holde meg for å le.
Lyngsalpene som jeg i lange tider hadde gledet meg veldig til å se, ble ikke helt som forventet.
Været glimtet til noen øyeblikk, så vi fikk se hva vi går glipp av.
Til opplysning, dette bildet er ikke fra i dag.
I morra er Tromsø målet. Blir koselig å hilse på slekta. Får sikkert låne vaskemaskinen også, klærne står snart av seg selv, og odeur’en fås ikke kjøpt for penger.
Satser på bedre sykkelvær fremover. Solbrille-skille som er heller lite kledelig, fortoner seg for øyeblikket som en våt drøm.
Peder, Thea og Anne Christine
Sendt fra en Samsung Mob
Anne Christines turblogg 
Dere er gode!! 🙂 Synd at været er så dårlig, men jeg har troa på dere! God tur videre 🙂
Haha. Morro jenta. Du skriver bra:-) . Gleder meg forhåpentligvis til vi sew i Bergens områder:-)
Dere er så utrolig flinke!
Når selveste friluftsdivaen min sliter med motivasjonen, så må det vel rive litt i….. Gøy å lese og følge dere, og får håpe det ikke blir for mye oppturer…..:-) Underholdningsfaktoren er jo større nå…..!:-)