«Sikt på månen. Selv om du bommer havner du blandt stjernene.»
Les Brown.
Kloke ord, og av og til må man bare kaste seg ut i ting. Hadde vi visst at vi klarte det, hadde det kanskje ikke vært så spennende, og hadde vi visst hvor langt det er, hadde vi kanskje ikke orket.
I morra er det seks uker til vi starter ferden fra Nordkapp til Lindesnes.
Lørdag 14 juni, som hele tiden har vært veldig langt frem, nærmer seg nå raskt.
Jeg er en type som alltid har jobbet best under press. Måtte det bare gjelde dette prosjektet også☺
Det er mye som skal skje på kort tid nå.

I dag har jeg vært hos Rune Vindsetmo på Edgards bakeri og fått informasjon fra den aller nordligste delen av landet.
Veldig verdifullt å snakke med folk som er lokalkjent, og som kjenner mye folk.
Informasjon om transport til selve platået, proviantering og overnatting.( i øverste del av Finnmark kan det være mange mil mellom mulighetene til både overnatting og å få kjøpt mat.)
Hvor ille er egentlig tunnelene, både undersjøiske og alle de andre?
Bør vi sykle på østsiden eller vestsiden av Porsangerhalvøya?
Informasjon om hvor drøy stigningene over Sennalandet kan være i motvind og sludd, og informasjon om hvor nydelig det kan være i solskinn, medvind og midnattsol. Optimist som jeg er satser jeg selvsagt på det siste☺
Alt jeg lurer på vet Rune, takk så langt. Snakkes snart igjen:-)

Heldigvis er vi friske og raske, og får syklet endel mil hver uke.
Syklene fungerer veldig fint, og det begynner jammen kroppen også å gjøre.

Jeg kan ikke klage på reisefølge. Gleder meg veldig til å oppleve denne turen sammen med dere Thea og Peder.
Anne Christine.