Himalaya- Mount Everest B.C og Lobuche East.

https://www.youtube.com/watch?v=S8jYvc4A92k
På et informasjonsmøte om russetiden, i aulaen på Mandal vgs. ble vi sittende ved siden av  mor Sissel Holte og Oda Torsteinsen. De spurte om vi hadde noen turplaner og fikk høre om Nepalturen vi så smått hadde begynt å planlegge. Vi lurte om de ikke ville være med, og jammen svarte Oda ja. Det er vi veldig glade for.

 

Vel hjemme- og jula overstått. Tenkte å dele noen bilder og litt tekst fra turen. Vil du se program dag for dag eller dokumentar fra samme turen ligger det under innlegget.

I over tre uker fikk vi oppleve mangfoldet og kontrastene Nepal har å by på. Vanvittige naturopplevelser vi aldri vil glemme.

 

 

 

 

Ordensmenneske Thea har funnet frem klær og utstyr kvelden før avreise. Neste formiddag har alt sammen på mirakuløst vis fått plass i 90 liters baggen og vi er klare for avreise på Kjevik. 26174839_10155191394096847_506670069_n

Bilder fra Kjevik, Doha Airport og flyplassen i Kathmandu. Doha Airport har en rullebane på 4572 meter, tog inne i avgangshallen og er en av verdens mest moderne flyplasser. Kontrastene var store når vi landet i Kathmandu, men mottagelsen mye varmere enn i Doha.

26175423_10155190987831847_1176925401_n
Gatelangs i Kathmandu.

26102929_10155190987766847_842500827_n
Noe å ta fatt på Sverre J og Ronny R.J?

 

26102850_10155190987596847_967541973_n

 

26180071_10155190987661847_1908095387_o
Tålig klare- leie av å vente.

26135137_10155190987471847_1321523220_n
Elin og reiseleder Haavard benytter tiden godt.

Det ble lange timer på flyplassen i Kathmandu. Vi håpet og ventet i 9 lange timer, før vi slukøret returnerte til hotellet. Tåke i Lukla gjorde det umulig å lande. Tidlig neste morgen, 0400 også denne dagen, var vi klare og optimistiske på plass på flyplassen igjen.

 

Vi, eller rettere sagt reiseleder Haavard og vår eminente altmuligmann Buddih tok affære, turte ikke gamble på at flyene kunne lande i Lukla, Tenzing-Hillary Airport i dag heller. Hadde vi mistet enda en dag hadde det gått utover det planlagte programmet. De organiserte fly til en annen flyplass, og helikopter derfra til Lukla.

 

26177731_10155190987441847_1128257009_o

 

Småfly fra Kathmandu til Phaplu. Helikopter videre derfra til Lukla.

26179360_10155191010116847_1010114388_o

 

26195024_10155191010336847_240518253_o26180004_10155195457876847_1741455383_o

Dan Sigve fra Flekkefjord og meg selv klare for helikoptertur til Lukla. Innsjekkingen i Phaplu på bildet under.

26145446_10155191010236847_636671949_o

Etter en spektakulær helikoptertur fra Phaplu, ankom vi Lukla. Flyplassen, Tenzing-Hillary, er også kjent som en av verdens farligste, og høyest beliggende  flyplasser. Den ligger 2800 meter over havet i Himalaya, syd for Mount Everest. Rullebanen er bare 500 meter lang og 20 meter bred og heller 12 grader, slik at all landing må skje i motbakke, og takeoff i nedoverbakke. Den ender enten i et fjell eller i et 700 meter høyt stup. Et fascinerende skue å se fly lande og ta av herfra.

 

26133972_10155191010431847_1121210448_o

26142406_10155191010311847_924306033_o

26235985_10155195473881847_1356520347_o  Lue og pannebånd- selvsagt med norske flagg, gave fra Linda Skaar. Da er vi sikret å varme ører- og du å bli tenkt på under turen:-) Når vi går timelange marsjer hver dag, tenker man mange rare tanker, man får nye ideer. Når jeg så dette skiltet under her tenkte jeg selvsagt på Anne- Lill Larsen. Hva med å løpe maraton her i Khumbudalen Anne-Lill? Du er sikret syre, svimmelhet og sure ben, men sikkert også verdens fineste trase.

26510536_10155196666971847_221956179_o

 

26235992_10155195458186847_1365628049_o

 

 

26133529_10155191010041847_255261158_n
En herlig liten nepaleser.

26142487_10155191010261847_1629175228_o

Så var turen for alvor i gang. Sakte men sikkert beveget vi oss innover Khumbudalen. I 17 dager skulle vi gå i fjellet. Noen dager langt, andre litt kortere og ett par hviledager. Langs hele ruta var det mange religiøse merker. Sherpafolket, som ikke må forveksles med bærer eller fjellfører. tilhører stort sett buddhismen.

26194625_10155195458496847_154555303_o

Yak-oksene gjorde bærejobben for oss. Vi gikk kun med dagstursekker der vi hadde det vi trengte for dagen.

 

26236767_10155195474081847_778161074_o
Første del av Khumbudalen var frodig, grønn og nydelig variert.

 

 

26179043_10155191010306847_586160939_o

Hengebruer var det flere av i nederste dal av dalen. Noen lengere og høyere enn andre. Den på bildet under som vi her er på vei mot, henger 100 meter over elva.

 

26176793_10155191010061847_1151208760_n

 

26179868_10155195474591847_2068523294_o

Her har vi kommet oss over brua. Den henger som nevnt tidligere 100 meter over elva. Kom meg rimelig kjapt over hvis noen var i tvil, ble ikke stående å dvele som jeg kanskje ellers ville gjort. Et følge på 7-8 yak-okser kom 10 meter bak meg og jeg ville for alt i verden unngå å gå over samtidig med dem. Brua hadde selvsagt tålt både oksene og meg, men det gynger en smule for mye for min del.

26175434_10155195458426847_1781408630_n

26105599_10155191010031847_1584150425_n
Buddih- Khumbudalens aller beste og blideste organisator:-)

Namche Bazar 3440 moh. Det var på den 5.dagen vi ankom Namche som er hovedstaden i Khumbudal. Vi hadde gått fra Monjo som ligger 2800 moh. Med 600 meters stigning denne dagen, var det tid for hviledag og aklimatisering.

26234936_10155196796601847_302956242_n
Bilde fra Pinterest. Namche Bazar.

26194127_10155195458751847_1489506018_o

Gatene i Namce Bazar yrer av liv på mange vis. Her møtes lokale, klatrere, vandrere og dyr i trange gater. Bugnende butikker, deilige bakerier- med wi-fi og selvsagt fotballflagg fra laget Brann.

Thor Eivind på croks, og min kjære romkamerat Kari takk og pris for Kari fra Rosendal.

26194162_10155191010131847_659097799_o

 

26511025_10155195457996847_445613849_o

Et slag «golf» i sandbanken. Vi har «hviledag» og er på tur opp til Everest view Hotel. Hviledagen sin det. Utsikten var det derimot ingenting å si på. Helt utrolig fint. Vi så Mount Everest for første gang, Lohtse, Nuptse og ikke minst Ama Dablam. Ama Dablam sies å være verdens vakreste fjell. Det tror jeg på. De sju neste bildene er alle med Ama Dablam. Klarte ikke velge ut bare ett par. Ama er fjellet med den karakteristiske spisse toppen.

26179879_10155195458391847_1275703558_o

 

 

Ama Dablam er fjelltoppen som troner helt til høyre bildet.

26235200_10155195458651847_1798802474_n

 

26235997_10155195457936847_1996853764_o

26513159_10155195457896847_1087603369_o

26236684_10155195458281847_645837191_o

26238052_10155195458371847_1252696399_o

26194157_10155195458691847_941679288_o

 

Bestemor passer både barnebarn og butikken. Små utsalg var det innover hele dalen. alt fraktet inn av to- eller firbente.

26238368_10155195457841847_1193019032_o

Himalayas fjell anses som hellige i hinduismen og buddhismen. Mange er en  tur innom templene for velsignelse. Noen av fjellene i Nepal er så hellige at det forbudt å bestige dem.

26235965_10155195466716847_1668301748_o

 

 

«Man blir ikke slank av å gå i fjellet» gjelder i Nepal også. Innover hele dalen var det masse og god mat. Å få i seg nok drikke og mat er en forutsetning for å komme seg til toppen. Allerede nå kan dere jo gjette om jeg kom meg til topps…..

25323361_1525808270843895_2128395936_n

26194708_10155195457941847_1034632425_o

Hver morgen ble vi vekket og servert kaffe eller te på senga. Vi klaget ikke på servicen:-)

 

26180068_10155191010091847_235287205_o

 

26510912_10155195458106847_1843277274_o

Øystein, en av tre kompiser fra Hamar på guttetur. Ingen dårlig ide.

26510369_10155195467016847_1254719476_o

På noen av lodgene innover dalen kunne vi  kjøpe wi-fi. Her røk resten av mobildataen til Thor- Eivind. Vel anvendt når det ble United seier:-)

26238671_10155195458836847_944219673_o

Når sola går ned blir det fort kaldt. Veldig kald. Både ute og inne. Husene er ikke isolert og bekledningen inne var stort sett både dunjakke, lue og vottter. Her må seieren har varmet så mye at yttertøyet føyk.

26238030_10155195467166847_1847272028_o

Fasilitetene fikk meg mange ganger til å tenke på mine venninner hjemme i Mandal. Mulig noe for neste jentetur?

26175172_10155195474071847_620696287_n

Jeg tenker de kunne spart både tusj og papir under her. At det var en kald dusj, eller kalddusj, var en underdrivelse. Så kaldt å dusje at vi var redde for å bli syke, håret ville ikke ha tørket og våtservietter funket  jo egentlig veldig fint.

26235027_10155195474266847_363671256_n

Dagen middag. Ti finger i været hvis du ikke tenker på gebiss her.

26235822_10155195458536847_2001839293_o

Selv om vi for det meste sov innendørs, var det ingen innendørstemperatur. En god og varm sovepose, varmeflasker og det meste av klærne oppå soveposen gjorde det greit å holde varmen. Søvnen var det verre med. Høyden begynte for alvor å merkes, og det var ikke få netter vi satt oss opp i senga for å prøve å trekke pusten godt ned for å få nok oksygen. «Kari, sover du?»  «Nei……ikkje du hell?» var stort ett svaret. Mangelen på søvn begynte å merkes jo lenger inn i dalen- og hvor høyere opp vi kom.

26235677_10155195466426847_1543897175_o

26236409_10155195466971847_906679219_o

Dag 12. Vi er i Gorak Shep (5150 moh) og tar turen til Mount Everest Base Camp (5300 moh.). En kald tur. Kari dro frem melkesjokoladen, det var det eneste som varmet og fikk frem smilet den dagen. Vi var dårlige begge to- sherpaene tok godt vare på oss.

På bildet under, et bilde jeg tok av et bilde inne i en butikk i Kathmandu, viser M.E. Base Camp. Mount Everest er fjellet bak til venstre i  bildet. Har tegnet en rød ring rund en del gule telt som står i base camp, men alt blir ganske så smått i forholde til fjellet og vanskelige å få øye på. Man ser også brefallet som ender opp i base camp. Det er et opprevet område med isblokker som stadig er i bevegelse. Å bevege seg over brefallet mot toppen er faktisk den største faren , sammen med høyden og været i forsøket på å nå toppen.

26235850_10155195564866847_1669840774_o

26132628_10155195466821847_391606720_o

Kari tar en strekk i den en cowboy kommer forbi. Enhver mulighet til hvile benyttes der mulighetene er tilstedte.

26236070_10155195467071847_2043988849_o
Cowboystrekk i det fri.

26238001_10155195466591847_301265238_o

Her poserer Oda og Thea foran Lobuche East, fjellet vi skulle bestige. Den høyeste toppen i bildet. Vi begynte å ane hva som ventet oss.

26194888_10155195466421847_2007858677_o

Det var blitt dag 14 og vi er her på tur opp til base camp til Lobuche. Vi kom fram ganske tidlig og gjorde våre forberedelser til toppstøtet.

26194601_10155195466681847_890729220_o

Vi skulle lære å knyte oss inn og ut av tauene samt og ta på stegjern. Jeg var omtåka, mer enn vanlig ja, og skjønte tidlig at disse tauene fikk andre ta seg av.

25353148_1525808677510521_1684215782_o
Base camp Lobuche East. Foto:Oda

Under øving med sko og tau fikk jeg kloa i Sanu Sherpa. Han har besteget Mount Everest sju ganger, vært på K2 og alle fjell det er noe å være på tror jeg. Han lovet å passe godt på meg og å få meg til toppen. Han skulle bare opp på toppen å legge tauene først.  En tur som for oss er beregnet til ca.10 timer.

Jeg venter bare her nede sa jeg…..

Vi som skulle prøve oss på toppstøtet ble vekket kl.01.30. Klokka 02.30 begynte vi å gå mot toppen.Med klær etter vær, isbresko på bena, de viktigste tingene i sekken, var vi klare. Først noen timer i fjellsiden, som viste seg å være isbelagt noen steder, så, ved soloppgang ankom vi snøen og isen. Da var det på med stegjerna, utenpå «slalomstøvlene» som nå for alvor var så tunge at låra for en gangs skyld kjentes lette. Akkurat det varte sånn ca. til jeg begynte å gå.

26236245_10155195466526847_494695745_o

Her er Helge og meg. Sola begynner å komme, stegjerna og klatreselen skal på. Håper jeg har drikkeflaskene inni jakka her.

26195079_10155195466456847_850817410_o

26237634_10155195466486847_2147245711_o

Vanskelig å få inntrykk av hvor bratt det er på bilder. Det er ikke så bratt her, men det ble veldig bratt etter hvert. 45 graders helling. Jeg har ingen bilder som viser de bratteste partiene, så jeg har tatt bilde av partiet fra tv`n i en dokumentar fra akkurat samme tur og toppstøt som vi gjorde. Link til dokumentaren underst i innlegget.

25317269_1525809050843817_478801463_o

26513598_10155195570956847_943409477_o     

26197542_10155195571436847_1009289262_nDisse bratteste partiene var så tunge å gå, at jeg var nede i to skritt mellom hver pause. På bildet under- ja, jeg MÅ jo ha drikkeflaske inne på magen her, smiler jeg fremdeles. Detter er før det bratteste partiene.

26177292_10155195466901847_1603784_n

26176564_10155195466871847_693396077_n
Sanu Sherpa- my man. My Hero faktisk. Man stoler helt automatisk fullt ut på denne mannen.

Så har jeg, etter et ubeskrivelig slit, kommet meg helt til topps. Stolt, sliten, ør og fullstendig uforberedt på nedturen.

Lobuche East 6119 moh.

26174850_10155195473831847_1445952724_n

Oda, som hadde hostet siden vi dro fra Mandal, kom også opp til toppen. Om mulig en enda større bragd enn at jeg klarte å karre meg opp. Tror ikke et øye var tørt når Oda kom over kanten.

26236615_10155195474326847_1022899227_o

SØRLANDSCHIPS på toppen med Mount Everest i bakgrunnen.

26194713_10155195474346847_362486920_o

Obligatorisk toppbilde.

1103-20

26233938_10155196679581847_1227534676_n
Spreke Solveig. Hun er akkurat slik jeg vil bli.

26234611_10155196679566847_278969841_n

Utsikten fra toppen. Himalaya i solskinn- tåka kom i 14-15 tiden hver dag, jeg var glad jeg kom til topps før tåka.

Vi er på vei ned, og tåka på vei inn.

26236959_10155195474541847_552568036_o

På vei ned fra Lobuche East ble vi møtt av Buddih som hadde gått oss i møte for å gi oss varm te. Oda og jeg, som stod for baktroppen, ble trygt geleidet ned av hver vår sherpa. Jeg tviholdt på min, og slapp ikke hånden før var på flatmark. Nedturen, som jeg ikke hadde ofret en tanke før start, var egentlig ganske krevende. Å på bratt nedover på fjell, med sko som sammenlignes best med slalåmstøvler, skjelvende, trøtte ben, sliten etter 11 timers strabasiøs tur, var vi så glade at tårene trillet  når vi så de gule teltene i base camp.

Vel nede i base camp, 12 timer etter vi startet toppstøtet, var det på ny å gjøre det man gjør i base camp. Spise, drikke og sove. Å ha orden i sakene er også veldig bra. Fra å ha stålkontroll på 90 litersen, dagstursekken og mageveska, har jeg på dette tidspunketet kun kontroll på det jeg har i jakkelomma. Druesukkertabletter, dopapir, og solkrem. Det er da noe.

 

 

Neste morgen gikk turen videre. Vi skulle til Pangboche. Fra 5200 moh. i base camp, til 4000 moh. i Pangboche. Her skulle vi være i to netter. Vi er på dag 16 cirka. På bildet under sees Ama Dablam, igjen. Vi skulle opp i base camp å besøke Hvitserk sin leir. Hvitserk, en annen norsk turoperatør som selger og tilrettelegger turer og ekspedisjoner til spennende reisemål. De hadde en gruppe der som forsøkte seg på å bestige Ama. Her ble vi servert deilig lunch i teltet og fikk føle litt på pulsen i leiren.

26175741_10155195474176847_1068167220_n

Eneste «vei» fra Lukla til base campen til både Mount Everest, Ama Dablam og andre topper i Khumbudalen, er stiene som slynger seg innover dalen. Her er det ingen motorisert ferdsel og alt utstyr må bæres inn, enten av yak-okser, eller av bærere som på bildet under. Jeg er glad Jarle Trå, vår reiseoperatør, benytter seg av okser. Samtidig skal det sies at bærere og sherpaer i Khumbudalen har fått en forhøyet levestandard i forhold til andre nepalesere på grunn av jobbene turistene genererer. Nepal for øvrig et av de fattigste land i verden- økonomisk. På natur og livsglede derimot gruser de de fleste.

26236374_10155195474486847_568376569_o

 

26238261_10155195473861847_576703563_o
Ama Dablam base camp.

26197318_10155196679866847_636313158_n
Ang Sonam fikser forfriskninger til oss.

På hjemmebesøk hos en av sherpaene, Ang Sonam, her ble vi tatt godt imot og fikk smake på  varm nakmelk. Dan Sigve drakk resten av min….

26235756_10155195474386847_849035039_o

25317225_1525808257510563_1513859925_o26105438_10155191543511847_706801472_n26194182_10155195458056847_916873411_o

26194932_10155195458616847_1917878484_o
Staselige- noe for dere på Kolstad?

 

På vei nedover møtte vi denne lille sjarmøren. Hadde jeg ikke vært så avhengig av stavene mine, måtte h*n gjerne fått de. Tror ikke jeg ser så fornøyd ut når jeg svinger stavene.

26234367_10155195473936847_1883595404_n

26236263_10155195466611847_791978413_o26236832_10155195467146847_460940324_o

26510912_10155195458106847_1843277274_o

 

Vi er her nede i Lukla igjen. Byen føles mye mer sivilisert nå enn på vei opp. Kafebesøk med Oda, Thea, Kari, gutta fra Hamar og Dan Sigve. Aldri har sjokoladekake, Brownies, ostekake, kanelsnurr, kaffe og brus smakt så godt.

Ser ut som om chipsleveransen også er sikret for en stund.

26234871_10155195474606847_1981954483_n

Håret her er ikke vått og nyvasket. Det er slik det blir etter 16 dager uten dusj. Dusjen på hotellet i Kathmandu sprengte alle eventuelle skalaer.

26174714_10155195473796847_2083726666_n

 

26236449_10155195474516847_2088645365_o

 

Hele gjengen fra Norge minus reiseleder og fotograf Haavard. Fornøyde med å være vel nede i Kathmandu, og klare for sightseeing i millionbyen. Kontrastene kunne neppe vært større.

 26237144_10155196901501847_799857478_o

26234587_10155195477921847_931700278_n

Sightseeing til tempelet i Kathmandu. På bildet over er de orange lenkene tagetesblomster som blir tredd på «strå». Vi fikk noen timer i en helt annen verden i fra fjellet vi nettopp kom ned fra, og totalt annerledes enn hjemme i Norge.

 

Tror neppe Annie Tønnesens`Reduser stress` hadde vært liv laga i Nepal.

26175157_10155195477906847_765180038_n

26175313_10155195477856847_697010216_n
Her klargjøres det for likbrenning.

Bodygarden til Oda og Thea. Uansett hvor de gikk, gikk han med. Veldig betryggende å vite at vi hele tiden ble passet godt på. Han fulgte dem til butikken, skulle de til hotellet, fulgte han de dit, skulle de prøve å oppdrive en minibank som fungerte gikk han også med dit. Jarle Trå har trygge folk på plass alle veier.

26133188_10155190987476847_906918722_n

Skulle kanskje benyttet anledningen til å få sydd seg noe tøy. …

26176483_10155195473971847_1927039687_n

26178090_10155190987461847_793745771_o

26176072_10155190987506847_1200378660_n

Når jeg så disse stablene med nydelige stoffer fløy tankene til Elisabeth Støle. Her hadde hun gått amok.

26175604_10155190987606847_202223368_n

26134111_10155190987861847_1664278780_o

Noen selger chili- andre chiller- vel blåst jenter.

Takk for fin tur sammen med dere. Takk til resten av reisefølge og takk til Jarle Trå som reiseoperatør.

26132628_10155195474446847_427078122_o

Takk til Kristin på Naturligvis som har skaffet utstyr vi ikke hadde, den dama fikser alt. Takk til Aina for lånet av isbreskoene og ikke minst, takk til Frank- hovedsponsoren i heimen, du gjør mine drømmer mulig:-)

 

Hvis du vil lese mer kommer du inne på program, dagboken og dokumentaren på lenkene under:

Program dag for dag: http://www.jarletraa.no/everestbc

Her er dagboken fra turen vår: http://www.jarletraa.no/dagbok-20-okt-

Dokumentarfilm fra tilsvarende tur.   Ca 37 min ut i filmen vises toppstøtet.

https://www.youtube.com/watch?v=S8jYvc4A92k

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s