EXPEDITION Norge på tvers- med lille, store Hedvig.

Dag 1. Mandal- Stjørdal – svenskegrensa- Nedalshytta.

Ettermiddagstog til Oslo, nattog til Trondheim, lokaltog videre til Stjørdal, og privatsjåfør fra Stjørdal til svenskegrensa. En reise i seg sjøl før turen kunne komme i gang.

Hedvig fyller ut expedisjonspass hos en av turistforeningens hyggeligste damer på kontoret i Stjørdal.

Expedisjonspass kjøpes og has med på turen. På hver hytte fyller vi inn registreringskoder. Ved gjennomført tur, som må gjøres sammenhengende, kommer vi på den offisielle «Norge på tvers» lista, får t-skjorte og plakett. Stor stas.

Da var vi ved startpunkt, eller målgang, alt etter som hvilken vei man ønsker å gå ruta. Etter gode råd fra Bjørnulf Lerbakk som Anne Line og jeg traff på en annen tur, valgte vi å starte ved svenskegrensa. Mest praktisk å ende opp i Stjørdal da logistikken er en smule mer tungvint motsatt vei. Bjørnulf kjørte oss likegodt helt til Sverige, veldig snilt. Tusen takk igjen til deg. Forresten er Bjørnulf nabo til Petter Northug, og jeg tror jammen han er fetteren til Halvard Flatland også.

Obligatorisk ‘ett ben i Sverige, og ett ben i Norge’ bilde.

Grensa- Nedalshytta, 5 km.

Dagens vandreetappe var bare på drøye 5 kilometer. En myk start i lettgått terreng.

NEDALSHYTTA

Framme på nydelige Nedalshytta ble vi møtt av en herlig gjeng som var på ridetur med Dyrhaug ridesenter. Hedvig, som sjøl er ei hestejente, kunne neppe fått en bedre start på turen. Enda bedre ble det da vi fikk høre at de skulle gå samme rute som oss i flere dager.

Det viste seg at det var vanskeligere å få Hedvig inn om kvelden, enn det var å få gjørmelukta ut av skoene.

Dag 2. Nedalshytta- Storerikvollen 24 km.

Heldige med været var vi. Opphold og god vandre temeratur.

Turen fra Nedalshytta til Storerikvollen er merket med sort. Ikke fordi det er særlig krevende terreng, men ruta er lang. Den går dels over tørre flyer, dels over myrlender. Myrene er kloppelagt, noe som gjør turen adskillig lettere å gå enn hvis, eller rettere sagt når, man skal gå å stampe i gjørme. Fin utsikt til fjellet Storsylen store deler av ruta. Storerikvollen, hytta vi skulle til kunne vi også se store deler av dagen. Måtte dra capsen godt ned foran øya ei stund der.

Været var så fint når vi dro fra Nedalshytta, at jeg likegodt lot jakka til Hedvig henge igjen der. Anne Line, jeg vet hva du tenker.

Fikk heldigvis ordnet det slik at Veslemøy fikk tak i betjeningen, som fikk tak i hestefolket, som fikk jakka med.

I mellomtiden kom regnet.

Takk og pris, regnjakka mi satt som et skudd på Hedvig. Teskje-kjerringa i farta. Herlig stil over elva.

Det blomstrer. Til tider store mengder. Den til høyre er flekkmarihånd. En av Norges rundt 30 ville orkideer.

Storerikvollen i sikte. En lang etappe nærmer seg slutten. Takket være kloppelagte partier gikk turen veldig greit.

STORERIKVOLLEN- en magisk plass.

Hit vil jeg gjerne tilbake. Bare være her å gå dagsturer i området. Sylan- et uoppdaget fjellområde for mange av oss vil jeg tro.

Mens noen hadde nok med å legge det ene benet over det andre, hadde andre energi nok til litt kveldsgymnastikk. Jeg kviknet litt til etterhvert og fikk lært Hedvig noen små triks. Hun lærer fort lille niesa mi.

Dyrhaugs hester på tunet.

Dag 3. Storerikvollen- Ramsjøhytta 18 km.

Klare for en ny dag. Sjekk bildet under til høyre. Sønnen til faren til Emil formoder jeg.

En stor glede hver gang hestefølget passerte oss. Sjefen sjøl i front- Mr.Dyrhaug him self.

Turen til Ramsjøhytta går gjennom hyggelige setertun og åpent fjellskogterreng. Mye vakkert å se.

Bad Hedvig gå til hun fant en fin pauseplass. Det tok nøyaktig to sekund. Veldig fint midt i stien mente hun. Med maur i buksa og kvikklunch i magen trasket vi videre mot Ramsjøhytta.

Trønderhunden Luna. Luna lunta etter oss i to, tre dager. Veldig hyggelig bekjentskap. De siste kilometerene mot Ramsjøhytta åpna himmelen seg. Føret ble vått, glatt og gjørmete. Mens vannstanden steg, sank humøret. Ut av det blå kom Dyrhaug som sendt fra himmelen. Den åpne himmelen. Alltid med noen oppmuntrende ord til Hedvig- takker for det:-)

Dag 4. Ramsjøhytta- Schulzhytta 16 km.

Været snur fort i Trøndelag. Regnet fra i går, ble til solskinn i dag. Ikke den verste plassen å være.

Men så er det jo en gang sånn, at værende kan vi ikke bli. Med Schulzhytta som dagens mål var det i vei.

En liten cowboystrekk. Bamsen passer på. Jeg tenkte det var mye unødvendig vekt å dra på når jeg så Hedvig hadde med seg bamsen. Hun bærer tross alt alt annet sitt alene, men etterhvert var jeg veldig glad hun hadde den med. Ikke bare fordi hun hadde mye glede av Bamsen, men like mye fordi den minnet meg på at Hedvig bare ble 8 år for ikke så lenge siden. Ikke rart hun er mye sprekere enn tante. Tante er urgammel i forhold.

Opp mot Ramskaret. Her så vi tre reinsdyr. Det ene var visst en hund.

Her møter vi på to andre ‘Norge på tverser’. Vi traff de i Stjørdal på Turistforeningen, de gikk motsatt vei av oss.

Knekkebrød og vann. Blir liksom aldri lei slike matopplevelser.

SCHULZHYTTA

På Schulzhytta var det igjen hyggelig treff på tunet. Masse koselige folk og snille dyr. Hedvig prater i vei med alle hun møter. Et trivelig par fra Bergen ga oss turtips for neste dag…..

……og far Dyrhaug døpte bamsen til Hedvig til Bjørn. Etter sønnen Niklas’ bamse.

DAG 5. Schulzhytta- Prestøyhytta 16 km

Av med fjellskoene og på med joggeskoene. Elv skal krysses.

Stavene jeg hadde med til meg sjøl beslagla Hedvig allerede første dag. Veldig kjekt når elver skal krysses. Også veldig greit når vi stort sett skal gå to, tre dager med gjørme. Med veldig mye gjørme.

Hedvig og Bjørn luncher. Jeg begynner for alvor å få lite strøm igjen på telefonen, så det blir begrenset med bilder etterhvert, og Hedvig nekter å bruke batteri på å ta bilde av tante. Bare sånn i tilfelle noen lurer på om jeg var med på turen i det hele tatt.

På Prestøyhytta traff vi far og sønn Lorenzen. Haakon, også han 8 år, hadde dradd med pappa over fjellet. En skikkelig tøffing av de sjeldne som Trøndelag må se opp for. Tipper han går Monsen en høy gang etterhvert.

Det ble selvsagt kortspill på kvelden, og som seg hør og bør, en verdig vinner.
Haakon Selnes Lorentzen 8 år og pappa Øystein Lorentzen.

DAG 6. Prestøyhytta- Kvitfjellhytta 13 km.

Nok en dag med nydelig vær. Utsikten er det heller ikke så mye å si på. Trøndelag har imponert med så langt. Så langt øye kan se faktisk.

Her på Kvitfjellhytta møtte vi disse uunnværlige dugnadsdamene. De hadde vært inne å skiftet lakenene på alle sengene. Helgen før hadde de bært inn 60 doble pakker med knekkebrød. All ære til dere som holder vårt helt fantastiske hyttenett i gang.

Når vi nærmet oss slutten på turen, og begynte å bli fornøyde med oss sjøl, sånn skikkelig, da dukka denne mannen opp.
En gal mann med en sprø idé om å løpe hele Norge på tvers på under 24 timer. Her til Kvitfjellhytta hadde langere kommer inn for å fóre han med mat. Hvordan det gikk vites ikke, men han lå endel etter skjema på grunn av mye myr og gjørme. Det i den retning vi skulle neste dag.

DAG 7. Kvitfjellhytta- Hembre gård

En etappe det går rykter om langt utover alle grenser. Dette, og på grunn av 24-timers løperens utsagn, startet vi turen til Hembre gård kl 06.40 neste morgen.

Turen begynte fint over Kvitfjellet.

Bamsen er aldri langt unna. Det er desverre Stjørdal. Ser det ikke så godt, men det er et stykke vei igjen å gå til vi kommer ut til fjorden.

Mye myr, masse gjørme, så mye at selv Bjørn griner litt på nesa.
Stavene er veldig gode å ha. Jeg fikk kjøp meg noen på Schulzhytta, så nå har vi begge to. Med staver i hendene og plastposer i skoa var det bare å hive seg utpå. Hedvig elsker å gå i myra, så våtere jo bedre. Hun først, og jeg etter. «Jeg finner den beste veien tante».

Hun tror fremdeles at hvis ikke hun synker, så synker ikke tante heller. Skjønne, skjønne Hedvig:-)

17 temmelig harde kilometer unnagjort, 5 kilometer på vei igjen til Hembre gård. 5 kilometer i ganske bratt nedoverbakke. Akkurat hva tærne trengte just nu.

Satte skoene på søppelbøtta, og tenkte å hive de der. Av frykt for eksplosjon tok jeg de med videre.

Dag 8. Hembre gård- Stjørdal. 11 km

Hembre gård. Nydelig sted med veldig hyggelig vertskap. Overnatting her må bestilles på forhånd. Anbefaler å dele denne etappen opp i to.
Dette var heiagjengen vår på vei inn mot Stjørdal. 11 kilometer på asfalt er som regel ikke det gøyeste, men med tanke på at vi bare var ett par timer unna målet, med joggesko på bena og mange dyr å se langs veien gikk turen fint.

Tilbake der turen startet på Trondheim turistforening. Hedvig ble gjort litt stas på, og jeg var verdens stolteste tante.
EXPEDITION Norge på tvers er ferdig.
Takk til Veslemøy og Rune som lot meg låne Hedvig i 8 dager

Til Dyrhaug ridesenter for alle opplevelser

Takk til Nord Trøndelag turistforening

Takk til Bjørnulf sjåfør
Og takk til verdens beste Hedvig. Uten deg hadde turen aldri blitt den samme.

Anne Christine

Reklame