Litlos Vidda vest- fest.

Haukeliseter.

Torsdag kveld ankom vi Haukeliseter. Turen opp gikk fint, stemningen var god og spenningen var stor. Det samme kan sies om Sølvis sekk. Stor og tung. 

Jeg hadde på forhånd langt ut pakkeliste.  Denne ble ikke fulgt av alle. Aina har pakket før og kan dette. May er så fersk i gamet at hun gjør akkurat som hun får beskjed om. Sølvi pakket også alt som stod på listen. Hun blingser bare kraftig på antallet: Sokker, (11 par)truser, (11 stk) topper, (8 stk) osv. Hun hadde også med endel drikke, frukt, mat, ja, dere ser endel av innholdet på bildet under. 

Etter temmelig harde forhandlinger, ble sekkens innhold redusert endel kilo og volum. Som Aina sa; «vi andre kan ikke gå rundt å være lakeier selv om du er dronninga Sølvi».
Her har vi kommet oss opp lia fra bilen, og som den ene sa, og du kan jo gjette hvem;» Jeg er glad det ikke er 20 grader og sol».  

Snakkes. 

Utsikt nedover Valldalen.

Turen oppover Vivassdalen startet fint. Litt regn og vind, og May er på dette tidspunkt bombesikker på at hun skal på dagstur til Hårteigen neste dag. En fin tur på ca tre mil tur retur. Aina er i tvil. «Drittsko». Sitat Aina.

Når vi nærmet oss slutten på Vivassdalen kom det et forferdelig uvær over oss. Det tordnet, det lynte og det regnet vanvittig. Klarte å knipse ett par bilder, men var redd for å ødelegge mobilen, så det ble bare disse. Uværet fulgte oss ei stund. Vi var våte inn til beinet, redde for lynnedslag, og ca her begynte May å fire litt om morgendagen, og hun andre kunne vel heller ønske seg 20 grader og sol. 

Fotografen tar selfie i uværet. Goretex og regncape kunne ikke holde oss tørre. Jeg sa vi skulle gå bort til en hytte ved Holmavatnet og stå inntil den vindstille siden å få på oss mer klær. 

Når jeg kom nærme døra, så jeg den var ulåst. Gleden var stor da vedboden var åpen og vi kunne skifte innendørs. Gleden var enda større når jeg så en sekk stå der. Hvem som ble gladeste av oss eller mannen som også hadde søkt ly i hytta vites ikke, men ingenting å si på humøret. Vi fikk skiftet, tørket oss og spist. Jegeren fikk selskap, litt å bite i, og en liten dram. «Forbanna sko». Sitat Aina. 

May prøver å lette vekten på sekken. Drikken smakte visst spylerveske, drakk litt og fortærte resten til jegeren. The Hunter fikk også pærelikøren og andre godsaker. 

En liten rast ved Drykkjesteinen. Bare en  og en halv times gange igjen til hytta. Vi har her vært ute i 8 timer. Det blåser og regner fremdeles, men det har her heldigvis sluttet og lyne og tordne.

I siste bakken opp mot hytta, når Sølvi nesten ikke orker mer, hun drømmer om 20 grader og sol, May mener det skal mye til at hun skal til Hårteigen i morra, og jeg er mest bekymret for om vi rekker middagen, da setter skoen seg fast i gjørma, og Lunde går videre. «Skoen kan bare stå der. Orker ikke mer». Aina, som nå innser at vi andre er lakeier, drar skoen til dronningen opp av gjørma og vi karrer oss inn på hytta. 

Fredagskvelden fortonet seg heller rolig. Etter treretters middag, hyggelige selskap, skodiskusjon og planlegging av neste dag, gikk vi tidlig til sengs. May proklamerer at ikke ti ville hester kan få henne til Hårteigen neste dag. Aina puster lettet ut og Sølvi rasler med gulldrikken sin som skal nytes på Holken. Et fjell som ligger én kilometer unna hytta, men som er «akkurat like fin. Fjell er fjell».

Sølvi kommer glad og fornøyd ut av tørkerommet. Har her kledd seg helt selv. 

Holken, 1428 m høy, noe som i følge noen betyr at vi har klatret 1428 m for å komme opp på det fjellet.

Selfiestanga jeg og Anne Line ble forært på forrige tur måtte testes. Noen må sikte på knappen og har derfor tydeligvis ikke mulighet til å se i kamera. 

Ikke noe å si på stemningen. Blir ganske kry når en med høydeskrekk kan klatre over 1400 meter. Vi har forsøkt å forklare. 

Kanskje denne må ta litt av skylden. 

Når sola skinner, «fiskere» eller var det «jegere», holder oss med selskap, lufta er klarere enn hodene, og middagen snart står på bordet, da blir man så glad som man kan se på bildet under. Dronninga holder koken.  

Dronninga som var helt konge lørdag kveld, er søndag morgen knekt. 

Som selvutnevnt reiseleder, er jeg på dette tidspunkt en smule bekymret. Det snakkes om mulighet for å få haik med en jeger som skal ut med helikopter, men Sølvi vil ikke, ikke under noen omstendigheter svikte venninnene sine. Vi prøver etter beste evne å overbevise henne om at det gjør hun absolutt ikke. Vi vil spandere turen, vi vil egentlig absolutt alt for at hun skal haike, og prøver på en human måte å fortelle henne at det er hvis hun går med oss? og ikke i helikopteret at hun svikter oss. 

Sølvi hører ikke på det øret. 

Heldigvis.

Hvis det er noen som imponerer meg på turen hjem, så er det Sølvi. 

En liten sniktitt på jenterommet. Ordnung muss sein. 

Klare for hjemturen. Hun studerer bare skoene……

Vi ble velsignet med nydelig vær på hjemturen. Finere enn dette blir det ikke. May er i løpet av turen blitt religiøs, formen til Sølvi er bedre og Aina sine sko er akkurat like vonde.

Hvor mange «varme» tanker Aina har sendt sin mann Terje, som mente at disse skoene var noe av det beste man kunne få, vites ikke. Vet bare at de tankene var så varme at de kan brenne ett visst sted. Gjerne sammen med skoene. 

Turen langs Holmavatnet fortonet seg litt annerledes søndagen. 

En rast, litt mat, og «noen» som ikke finner laderen. System er mitt varemerke.

Ned Vivassdalen nærmer turen seg slutten. Formen begynner for noen å ta seg opp, jmf.bildet, May er bitt av basillen, Aina ble bitt i fjor og alle er enige i at vi har hatt en fantastisk tur.

May i sitt nye, rette element. Hvem skulle vel tro….:-)

Disse vakre hyttene ved Vivassvatnet. Helt vidunderlig fine, og kan leies sies det. Perfekt gåavstand fra bilen ifølge en i turgruppa.(ca én time.)

Tusen hjertelig takk for fantastisk tur. Den inneholdt alt. Virkelig.

May; du overrasket, hadde ikke trodd at det var gjort på en tur å få deg frelst. Blir flere turer nå:-)

Aina; du overrasket på din måte:-) Alltid stødig, masse latter, og regner med du har inne en annonse på finn.no allerede. Søkeord: fjellstøvler-dyre, nesten ubrukt selges billig. 

Sølvi; du er vidunderlig. Du mente du var godt forberedt, hadde tross alt løpt 4 km i Furulunden på 25 min. Jeg var skeptisk. Jeg tar av meg hatten. Imponert. 
Gleder meg til ny tur,

Anne Christine

2 tanker om “Litlos Vidda vest- fest.”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s