Etter gårsdagens heller slitsomme 12 timers prosjekt, var forventningene store til dagen i dag.
Først skulle frokosten inntas.
Erik er ikke av den småspiste typen. Dette er tallerken nr. to.
Ikke rart den mannen alltid er blid. Tenk å kunne spise så mye, og allikevel må lage nye huller i beltespenna. Innover.
Fin værmelding, kort tur, ca 14 km, og som Anne Line sa; «bare nedoverbakke».
Ja, dette med bare nedoverbakke var helt ok før. Før jeg fylte 30. Du skjønner du begynner å bli voksen når du liker motbakkene bedre enn unnabakkene.
Du skjønner også at du har nådd en viss aldre når tabelttposen er mye større enn ‘toalettveska’.
Toalettveska som forøvrig inneholder én mascara, resten er: Sysaker, pinsett, q-tips, solkrem, deodorant, ørepropper, barberhøvel osv. Lite glam her til fjells. Piller har vi forøvrig nok av.
Det var denne karen glad for. Har karra seg oppover dalsiden med vondt kne.
Da er det greit å prøve seg som drug dealer. Dette er den tredje personen vi har møtt på vår var vandring til nå.
Med utsikt nedover Utladalen nytes lunchen. Finere spiserom finnes ikke.
Kart studeres, Erik har vært oppe på 16 av Jotunheimens 2000 meters + topper. Man måtte derfor selvsagt stå skolerett å forklare oss hvilken topp er det, og hvilke topp er det?
Erik hadde til og med en gave til oss damer. En selfiestang. Vi tok gladelig i mot. Har aldri eid det før og aldri brukt det før.
Plutselig ble det litt morsomt oppi lia.
Overrekkelsen.
Skjønte først etterpå at Erik hadde pakket altfor tung sekk, og gjorde sitt for å lette vekten. Lettlurte.
Hurrungane delvis i bakgrunnen med Store Skagastølstind, norges tredje høyeste fjell, 2405 m. Der har Erik desverre ikke vært ennå.
Ikke størrelsen det kommer ann på. Prinsen møter hun nok. En gang.
Dyregrop. Ble benyttet frem 1700 tallet.
Anne Line er alltid glad i noe godt å drikke. Så også på tur.
På vei inn mot Skogadalsbøen. Nydelig, frodig inngang til en enda nydeligere DNT hytte.
Selfiestanga testes.
Nå har vi spist deilig trerettes.
Fantastisk mat og vertskap her på nydelige Skogadalsbøen.
I morra skal vi ned til Fondsbu.
22 km i varierende terreng.
Erik er med, regnet kommer tilbake og jeg har to tær som ikke er helt som før.
Har aldri likt å ble tråkket på tærne, men spesielt ikke akkurat nå.
God kveld.
Anne Christine
Moro å lese bloggen! Jeg har lest om disse stedene i bøkene «Jotunheimens døtre». Hadde vært utrolig gøy å vært der!