Kilimanjaro 2016

Dag 1.
Ved Machame gate. Godt forberedt, allikevel helt uvitende om hva som venter oss de neste sju dager.
Vi var et stort følge. 16 «mann» på tur. Alle veldig spente og forventningsfulle.

  Første dag, 25 februar, gikk gjennom regnskogen og opp til Machame camp. De første timene i pent og tørt vær, etterhvert kom regnet. Og det regnet, regnet og regnet.

Vi gikk alle med en dagstursekk. Resten tok bærerene seg av.
De bar alt av vårt utstyr, mattelt, mat, vann, bord, stoler, telt, gryter, toalett og mye mer.
Et imponerende skue når de kom gående.
Bærerene til spesielt norske firmaer tjener etter forholdene veldig bra. Jobbene som guider og bærere er attraktive.

Reiseleder Jarle Trå. En fantastisk mann med utrolig mye kunnskap om høye fjell.

To av turens eldste. Norwald på 76 år, og Einar. Norwald mente de måtte melde seg på i år, han var redd de ikke kunne vente så mange år før det var for sent med å komme seg til topps.
Gøyeste typene, som har invitert oss alle på reunion i Larvik i september:-)

Norwald tar seg en velfortjent blås. Kilimanjaro i bakgrunnen.
Drømmer du om å gjøre noe, så ikke vent så lenge som Norwald.

«Senere er en anledning ikke alle får».

Endel av hjelperne våre. Sang og dans dagen lang. For oss 16 påmeldte, var det intet mindre enn 64 hjelpere. De tok vare på oss som konger. Jeg hadde til alt overmål min «egen» konge, Braison, jeg var ihvertfall hans Queen, fornøyd med den:-)

Frokost i det fri.

Dag 2.
Shira camp, 3840 moh.
Her er Thea sammen med bæreren Amos. Allerede venner på Facebook.

Vi skulle ha seks netter i telt, idyllen var ikke alltid som på bildet.

De stelte veldig godt med oss, vi fikk deilig mat hele tiden. Selv i mange tusen meters høyde laget de masse mat som gikk ned på høykant. Noen av oss hadde kanskje tenkt at matlysten skulle minke, og livvidden med den, men den gang ei. 

Her er my man, Braison, i hvit Ulvang genser. Gladere mann skal du lete lenge etter:-)
Dixon, som vinker, var hovedansvarlig for alle hjelperne.

Dag 3.
Noen dager gikk vi i månelignende landskap. Bare sand og stein.
Aklimatisering er nøkkelen for å komme seg helt opp. Tredje dagen gikk vi fra 3840 moh, opp til 4600 moh, via Lava Tower, for så å gå ned igjen til 3950 moh.til Barranco camp.  Når vi la oss den kvelden, visste vi at Breakfast wall ventet oss neste morgen. Navnet Breakfast wall av to grunner. En fordi den kommer tidlig på morgenen, men mest fordi mange legger igjen frokosten der. Høyden begynner for alvor å merkes.

Dag 4.
Fra Barranco wall til Karanga Valle camp. Turen gikk i høy alpine nivå, sand, grus og stein. Jeg fikk mild høydesyke, 30 timer med intens hodepine. Kom meg igjennom, men ikke uten medisiner. Godt Jarle kom med
pillene sine og fikk med «på beina»igjen. Ingen bilder fra den turen, eller dagen etter:-)

Dag 5. Fra Karanga Vally, sju timers tur til Barafu camp.

Kokken og hans kokketelt:-)

Noen av oss klatret opp på Lava Tower. Som navnet tilsier, og som resten av Kilimanjaro, så er det vulkanfjell.

Dag 6.
Selve toppstøtet startet kl 2400. Vi gikk på natten for å komme opp på toppen av Kilimanjaro ved soloppgang kl 0630.
Om natten er det frost i bakken, og lettere å få fotfeste. Et vakkert skue når alle gikk oppover fjellsiden med hodelyktene som eneste lyskilde. Det ble en lang natt med mye slit, lite matlyst, endel svimling og noe oppkast.
Pole pole, sakte sakte. Guidene passet hele tiden på at vi gikk sakte nok, fikk i oss nok mat og nok drikke. Gåsehudopplevelse å høre en hel gjeng med afrikanere synge oss opp til toppen. «Hakuna matata,» det går bra.
Jeg klarte meg til overmål veldig bra, merket ikke høyden og følte meg veldig pigg.
Peder slet litt mer som du ser. Han karret seg til opp, og har her en liten pust på toppen:-)

Synneva og meg. Riktig så fornøyde på Afrikas tak:-)

Så var vi endelig på verdens høyeste frittstående fjell, og Afrikas høyeste fjell.

Hele gjengen samlet. Stort at alle kom seg helt opp.
Jarle Trå hadde ikke guidet opp til Kilimanjaro på seks år.
Han måtte amputere alle fingrene og tærne etter at han holdt på å fryse i hjel på Mount Everest. Han var derfor veldig spent på å lede en så stor gjeng opp til Kilimanjaro, og utrolig stolt over å ha fått alle 16 opp til toppen. 

Resten av dag 6, og dag 7 ble brukt til å gå ned igjen. Vi overnattet i Mweka camp. Derfra var det ca 4.5 timers gange ned til Mweka gate.
Champagnen stod klar:-)

     Safari. Tarangire    nasjonalpark.

Ingen safari uten punktering.
Det skjedde heldigvis utenfor nasjonalparken:-)

Tarangire er kjent for store flokker med elefanter og enorme baobab trær.

Disse vakre trærne, baobab, kan bli rundt 1000 år gamle.

Dag 2 på safari.

Ngorongoro-krateret, krater etter vulkanutbrudd for mange millioner år siden. Et utrolig sted med enorme dyreflokker.

Thea sover overalt. Også med de mest fantastiske dyr rett utenfor ruta.

Dag 3.
En dag full av inntrykk. Alt fra sykkeltur blandt lokalbefolkningen, fikk se hvordan de fisket, marked og til slutt møte med Masaiene.

Røde bananer. Smaker som vanlige bananer, bare enda bedre:-)

Masaiene.

Den karakteristiske hoppingen demonstreres. Jo høyere du hopper, jo høyere status. Her i denne leiren hadde mannen ti koner. De bodde i hvert sitt hus med sine barn. Mannen hadde til sammen ca 60 barn.

Den ene sønnen av far sjøl. Vi fikk være med inn i «huset».

 
 

Madrassen er et kuskinn…..

Masaiene er fargerike og forfengelige.

En vakker masai, stor kontrast mellom bolig og bekledning.

 

En lang tur er over. Mange inntrykk, nye bekjentskaper,  flotte opplevelser og mange minner for livet.

Anne Christine

Reklame