Et flott opphold i Ålesund er over, og vi har valgt å sette nesa mest mulig rett sydover. Dette kom «vi» fram til etter å ha sykla tre dager nesten rett vest.
Ingen skal beskylde meg for å ta forhastede avgjørelser.
Vi slipper nå også å sykle gjennom flere byer, noe som av erfaring alltid tar mer tid enn først antatt, og vi slipper unna med færre ferger.
Ikke det at det ikke er greit med ferge, bevares, men det er et stressmoment å skulle rekke dem, spesielt hvis det bare er tre avganger i døgnet.
Turen i dag startet likevel med ferge. Intet mindre enn to stykker. Ser man det.
Etter den heller langdryge turen inn til Ålesund i går, fant vi ut at vi tjorer syklene fast til bilen å sitter på til ferga. Trøtte nachspiel har jeg vært på før.
Ferga over til Leknes fra Store Standal gikk ikke før 1545, ( derfor vi valgte å sykle denne veien, slik at vi skulle slippe å styre så mye med ferger og ventetider. Vellykket avgjørelse igjen der altså.) så vi kjørte til fergeleie Sæbø og over til Leknes.
Men skal love dere at vi fikk valuta for å ha valgt denne veien. Turens største overraskelse til nå.
En nydelig tur i overveldende natur og nydelig vær i Norangsdalen.
En annen, og like hyggelig overraskelse, var besøk av Stian. En studiekamert fra friluftsliv. Stian bor i Norddal og kom kjørende i mot oss og serverte oss de beste bringebærene vi noen gang har smakt. Tusen takk Stian. Veldig koselig.
Vi setter veldig pris på besøk.
Turen til Stryn var opplevelsesrik.
Ble invitert til lokal quiz i Hornindal, av ukjent lokalparmtriot.
Og, nei, jeg klarte selvsagt ikke spørsmålet om hva som var så spesielt med Hornindal.
Tok sjansen på å sykle rundt en tunell igjen i dag, (kommet over smellen sist)
her måtte vi bære syklene over et steinras. Glad jeg ikke hadde full opp-pakning i dag.
Styrken i armene skulle tilsi spagettiarmer. Kokt spagetti , bare ikke så tynne.
Følgebilen fungerte i dag slik en følgebil skal fungere.
Maten stod på bordet når vi kom, og kald drikke ble servert.
Skulle jo bare mangle. I all beskjedenhet.
Og Hornindalsvannet er, for dere som også hadde annet å gjøre i geografitimene, Europas dypeste innsjø med 514 meter.
Anne Christine, Thea og Peder.
Frank følgebil hilser også.
Sendt fra en Samsung Mobil.
Anne Christines turblogg 
Hei.
Veldig gøy å følge med på turen deres. Dere er spreke! God tur videre:-)
Hilsen Nelly, Mariell og Dag