Dag 17. Mandag
Førstereisgutt Marius har hatt litt startvansker, og barnesykdommene var desverre verre enn først antatt.
Derfor var det ingen tvil, vi måtte ta båt inn til Sandnessjøen for å få sendt han hjem. Ikke så greit å sykle med knær som streiker.
God tur hjem, og takk for hyggelig selskap Marius.
På kaia i Stokkvågen traff vi disse to glade herrer i fra Holum. De ville også ta båt inn til Sandnessjøen.
Når Peder så statuen av Petter Dass, var spørsmålet: «Er han død?»
Tror vi må hjem å lese litt historie:-)
Selv om Christian var skeptisk til både det ene og det andre, men spesielt til eikene mine, ( både Hans og hans hadde begynt å ryke) fikk jeg etter grundig inspeksjon lov å sykle videre.
Sykkel reparatørene i full vigør her.
Det fine med skeptikere, er jo at de stort sett blir positivt overrasket. Og de aller aller fleste bekymringene blir det ingentingen av. Verre er det med de evige optimister som Hans og undertegnede……
Inspirert av sykkelgutta; biking high and low, ble det øyhopping på oss.
Traff også en guide på brygga som mente vi bare måtte komme ut til Vega.
I morra, 1 juli er det 10 år siden Vega ble Verdensarv sted.
Med båt ut til Vega, øya ved Ylvingen der Himmelblå ble innspilt, har vi syklet rundt å fått med oss litt historie. Greit å veksle litt mellom natur og kultur.
Vi teltet på campinplassen på øya.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe. «Folk i husan», surrer ikke hele døgnet lenger.
Nå går det i «Himmelblå».
Vet jammen ikke hva som er verst.
Anne Christine, Thea og Peder.
Sendt fra en Samsung Mobil.
Anne Christines turblogg 