Vi overnattet i Skomakerstua i Risøyhamn. Et veldig koselig sted jeg gjerne anbefaler videre, dagens positive melding. Stedet drives av ei hyggelig dame med piercing i leppa. Ikke alle som kler piercing i leppa like godt, men med tights og tunika kommer man unna med det meste.
Gammelbutikken i Risøyhamn er verdt et besøk. Lokalhistorie og butikkhistorie servert av engasjert fjerde generasjons driver. Butikken var fra 1912 tror jeg, og det meste var intakt. Butikk og museum i ett.
Fikk kjøpt venne-kalender-gave til årets venne-kalender-mottaker. Stas.
Facebook: Gammelbutikken.
Turen til Sortland gikk fort unna. Lite motbakker, og nordvesten kom det endelig noe godt ut av. Ei lykke å være tørr en hel dag.
Dagens bussbu var av de bedre. Benk, dekor og utsikt er pluss i margen. Mangler litt på utvalget før den får stjerne i «guiden», men absolutt av de bedre.
Hvis byen Sortland er «tannløs»,
(- finner liksom ikke på noe å skrive om byen, hverken positivt eller negativt. Så da er det vel nettopp «tannløs» den er.) Er Sortland camping ikke bare uten tenner, den har også fått seg en kraftig en på tygga, og og sliter med ettervirkningene.
På telefon opplyses det om kokemuligheter i hytta, kjøkken i servicebygget, ( han sa vitterlig det), og tvstue i fellesareal.
Jadda. Det er kokemulighet i hytta. Ei plate. Thats it. Ingen gryter, ingen kopper og kar. Ingenting av noenting.
Ok, da sykler vi ned til BYEN Sortland, (Mandal er en verdensmetropol) og kjøper oss pizza vi kan steke på kjøkkenet i servicebygget.
Lett.
Uten hverken rist eller brett å steke på gikk det som det måtte gå. Alt er bedre enn frossen pizza.
Resultat: Pizzaen rett på bunnen av komfyren, pizzaen ble varme på toppen, slik at osten smeltet, men den ble selvsagt svart, s-v-a-r-t på bunnen. Lykken ble komplett da den som skulle bære pizzaen hjem til alt overmål klarte å snu pizzaen på hodet inni esken.
Utsikten lovet han ingenting om. Det gjorde han lurt i.
«Man får det man betaler for.»
Stemmer ikke alltid.
Dere lurer sikkert på hvorfor vi ikke går ut av den kummerlige hytta, ned til fjorden å finner oss et bål. Tar koselige bilder og er med på feiringen.
Man går fremdeles ikke ut uten vinterjakke. Derfor.
Og, det ser jo alltid så mye koseligere ut på bilder enn det det er i virkeligheten. Tror det ihvertfall.
En St.Hans feiring det ikke er noe å skrive hjem om, selv om det er nettopp det jeg gjør.
Det beste jeg kan si om Sortland så langt, er at de har Hurtigruteanløp her. Ferga går i morgen kl 1300.
Ship o hoi.
Anne Christine, Thea og Peder.
Sendt fra en Samsung Mobil.
Anne Christines turblogg 