Turens første dag startet som planlagt, med transport fra Alta til Nordkapp.
Vi kom til Nordkapp midt på natta, kaldt, ned mot null grader og mye vind.
Uvant med så lyse netter, selv uten sol.
Som dere ser var ikke fininnstilling av hverken frisyre eller selve motivet noe vi brukte særlig tid på. Vi er midt i bildet, og trappa er knall fin:-)
Deretter bar det til Honningsvåg.
Tok hurtigruten derfra til Havøysund. En bitteliten plass med fergeleie, noen hus og en butikk.
Her traff vi to jenter som skulle også sykle Nordkapp – Lindesnes:-)
Regner med vi treffes her og der underveis.
Turen var for alvor i gang, og det var jammen været også. Det var ca 4 gradet og sterk vind. Vinden var meldt fra nordvest, noe jeg tenkte måtte passe oss bra.
Nybegynner feil.
Veien fra Havøysund var endel kupert, men med fine strekk langs havet.
Her ved rasteplassen i Selvika, som er designet av Reiulf Ramstad, hadde vi vår første rast.
Reiulf Ramstad har designet tre rasteplasser langs Nasjonal turistvei. Denne er en av de 18 veiene i Norge som har fått tittelen.
Neste lå i Snefjord, og vi bestemte oss for å ta neste pause der. Selv om det bare er et par mil mellom dem, var det langt nok i vinden.
Vanskelig å ta bilde av vinden, men det blåste tidvis sånn at vi hadde problemer med å holde oss på sykkelen.
I den ene kastevinden som kom, ble vi kastet inn i fenderet. Jeg også ja, for dere som sikkert stusset litt. Noe å slå i bordet med:-)
Peder og jeg hadde løsnet klikkpedalene, i og med at det var skummelt å ha de på. Men Thea hadde ikke fått gjort det.
Så mens vi to klarte å få bena i asfalten og klamret oss fast i fenderet, smalt Thea asfalten. Hun slo seg ikke noe særlig, så vi syklet videre mot Snefjord.
Deilig med ly for vinden. Og fremdeles lykkelig uvitende…..
Vi syklet videre mot dagens mål.
Etter ei stund kommenterte Thea at den ene pedalen var skjev.
I fallet hun hadde, har pedalen blitt slått ut av stilling. I og med at vi syklet videre, har gjengene som pedalen skus fast i blitt slitt bort.
Øde som det er, og få folk langs veien, gikk det litt tid før vi fikk tak i hjelp.
Men skal si den nordnorske hjelpsomheten kom i alle sin åpenbaring i form av en rød postbil. Milde måne.
Løsningsorientert mann på rett plass.
I og med at han ikke hadde plass til alle syklene og tre personer selv, var det bare å ta i bruk hjelpemiddel nr.1,» Ring en venn».
Så etter en stund var det tre sykler i postbilen, og tre syklister bilen til » ringen venn».
Trygt » hjemme» i hytta i Olderfjord var det tid for oppgjør. Som takknemlig mor og syklist, var jeg klar til å vrenge lommeboka om så var.
Pengene mine ville de ikke ha. Kom ikke på tale.
Ny i gamet som jeg er her i nord, spurte jeg da hva annet jeg kunne gjøre?
Nybegynner feil nr 2 for dagen.
Vel, vi ble etterhvert enige om at jeg kunne spandere middag på kroa. På Russenes kro har de noen sagnomsuste hamburgere som jeg har lest om på andre «Norge på langs» blogger. Så det ble det. Med VM kamp som tilbehør.
Veldig koselig kveld med postmann Bjørn Tore og » flytt-same» Per Ivar Sara fra Karasjok.
Mange gode historier ble servert, masse latter og litt ny lærdom:-)
Gaffatape hadde de aldri hørt om.
-» sånn sterk sølvtape som kan brues til alt,» prøvde jeg meg med….
«Ååååååå, hun mener Jesus tape» sa same Sara.
Vi søringer så litt undrende på hverandre.
«Ja, den heter Jesustape», for den hjelper deg med alt. Har du den ordner alt seg». 🙂 🙂
Alt i alt en fin dag. Vi sitter nå på hytta til onkel Arne. ( onkel til Rune Vindsetmo) og venter på å komme oss til Alta. Der skal de hjelpe oss med sykkelen i morra tidlig. Gleder oss til å komme igang med syklingen igjen.
Anne Christine.
Anne Christines turblogg 